Kamphaug

Plass i lia øst for skjærsjøen. Våningshuset brant desverre ned 1989 og siden har også de andre husene blitt revet. Plassen er gammel og selv om innmarka gror igjen får du godt inntrykk av hvor fin denne beliggenheten er når heggen blomstrer en fin forsommerdag og kveldsola lyser over blomsterenga. Fortsatt blomsterer syrinen rundt granittgrunnmuren og man kan sette seg og bli filosofisk eller melankols alt etter gemytt. Bildet viser Kamphaug en gang omkring 1930, bildet er tatt fra en av de utallige bøkene som heter Nordmarka.

Plassen het Abbedskog som også var navnet på en av de seks skogseiendommene som fra gammelt av utgjorde Nordmarka. Kamphoug sag lå i Skjærsjøelva noen hundre meter nedenfor dammen. Her går det fortsatt an å finne grunnmuren på nordbredden av elva, den ble funnet i 1995, og har siden blitt ryddet fram og merket.. (Mange kilder sier at saga lå i nordenden av Skjærsjøen, men dette er ganske ulogisk siden tømmer sikkert ble fløtet til saga og da er det bare dumt å legge ei sag ovenfor en sjø). Forresten mener man nå å ha funnet fundamentene til denne saga nede i Skjærsjøelva. Den er skiltet på Oslo kommunes kultursti og kan ses fra veien på sørsiden av elva i den bratteste bakken.

I middelalderen eide Mariakirken skogen fra Maridalsvannet helt inn til Sandungen etter at kong Magnus Eriksson ga kirken "Marghrettardals almenning", og det ble eksportert planker til England. Kanskje er Kamphaug middelaldergård, men det er bare spekulasjoner, den nevnes iallefall første gang i 1670

Den gamle Nordmarksveien gikk over tunet på Kamphaug. I dag ligger stikrysset i skogkanten på østsiden. Veien er blåmerket nordover mot Bjørnholt, sørover mot Hammeren kan man nok også følge veien, selv om deler av den er ødelagt av skogsmaskiner. Blåmerking går det også østover mot Fagervann og det går blåmerket sti ned til veien ved Skjærsjødammen langs det som var gårdsveien etter at bilveien ble bygget..