Det slår aldri feil, når man forteller at man har vært på skitur i marka etter påske får man en av to reaksjoner: enten vantro - går det an å gå på ski nå? eller litt skjevt - er det ikke vår nå da?.
Snøen ligger mye lenger i åsene i Nordmarka og Krokskogen enn nede i dalene og i byen. I dag dro jeg inn til Skansebakken i Sørkeldalen, la skiene på nakken og vandret opp veien forbi Nedre Lyse med hestehov og vårpengeurt i veigrøfta. Til og begynne med var det bare flekkvis mulig å gå på ski. Skiene måtte av og på, av og på. Jeg ble litt i tvil - gidder jeg dette? Men jeg tenkte at opp til Lysedammen kan jeg vel gå så får vi se, jeg kan jo sette meg i sola og spise matpakke og så gå ned igjen.
Ved Lysedammen var det plutselig løype og inn i skogen mot Smedmyrkoia var det fine, men litt skitne spor. Men så ble det bare bedre og bedre. I områder med tung skygge var det tilogmed litt hardt. Opp Otertjernsbakkene gikk det kjempefint, skiene satt fint og gled lett i den våte vårsnøen. Videre tok jeg opp mot Opkuven. Sola varmet, himmelen var knallblå og snøen var mange steder meterdjup, men Otertjernsbekken var frisk og åpen.
Vel oppe ved Opkuvvannet slo jeg meg ned i sola for å spiste før jeg tok samme vei tilbake. Veien ned har et par kjempeflotte utsyn sørover. Bare smale glimt, men du ser langt utover Oslofjorden. Så var det bare å gli ned forbi Heggelivannet og ned til Storebekkhytta med pause for å skrive i hytteboka, drikke saft og lese tegneserier. Bare rett og rimelig siden sesongens første skitur den 21. november også gikk forbi her. Vi var forresten her oppe for å måke snø av taket den 23. mars. Her er et par bilder Line tok av meg da: Jeg måker tak 1. Jeg måker tak 2
Etter en behagelig pause fortsatte jeg ned langs ei vårfrisk Heggelielv til Slora, der måtte skiene av og akkompagnert av bokfinken ruslet jeg ned til bilen igjen.
Resten av dagen ble ganske rolig for jeg var bra sliten i beina.
