Midtsommer er en magisk tid. Jeg er heldig og må ut en tur klokka halv fem og får med meg et beitende rådyr som bruker flere minutter på å oppdage meg, for deretter å stikke bjeffende av sørover. Jeg får også med meg en flott soloppgang, den tidligste soloppgangen i året! Det var klarvær og jeg kunne se sola komme på åsene på andre sida av Mjøsa og spre seg nedover og fylle åkrene med lys. Etterpå sov jeg noen timer til. Jeg spiste standard frokost og syklet så mot Hamar.
Først og fremst skulle jeg få sendt løpeoverallen tilbake til Sverige. Løplabbet hadde gått med på å bytte den hvis jeg sendte 100 kroner til porto. Jeg sendte en hundrelapp i en konvolutt og krysset av for vareprøve på tollmerkelappen. Vi får håpe pakken ikke stoppes av svenska tullen. Men for en porto de har i Sverige. 70 svenske betalte Monica, 100 vil Løplabbet ha, mens jeg betalte 26! Fra sentrum syklet jeg opp til CC og polet. Jeg kjøpte ei bukse og et par rødvin.
Uttafor traff jeg på Edel, en klassekamerat fra Gymnaset, men dessverre var hun på farten så det ble bare en kort prat, det virker som om alle har dårligere tid enn meg, merkelig. Så syklet jeg tilbake til Nystua gjennom Stange vestbygd, vide jorder og store gårder. Været hadde blitt surere og noen regndrøpp kjente jeg også. Mens jeg spiste lunsj begynte det å regne skikkelig.
Jeg gikk meg en tur i regnet. Sommerregn er fint, det lukter godt og gjør godt og jeg prøvde å ta noen regnværsbilder.
På grunn av det utrygge været tok jeg bilen opp til søster Marit til bursdagskaffe. Hun bor rett oppi bakken like ved Store Ree der hun jobber i NRF. På Store Ree står oksene og tror de parrer seg. I steden blir sæden frosset ned og puttet på lager. Faktisk blir ikke oksene fedre før lenge etter at de har vandret til de evige gressganger.
Mot kvelden klarnet det opp og jeg hadde berettiget håp om å få se solnedgangen. Skogen er kald og våt så jeg tar på meg stillongs og genser og en stor frakk. Med en whisky-lerke i lomma rusler jeg ned til Mjøsa. Ute på Mjøsa er det båter og sola lyser gjennom trærne. En overaskelse er at sola går ned så langt nord at jeg ikke kan se solnedgangen fra den faste plassen. Men det er flere odder. Jeg finner en sten å sitte på og betrakter solen og tenker dype tanker. Solen går ned i en sekk, så selve solnedgangen ser jeg ikke. Stemningsfullt er det i allefall. Jeg vandrer opp til Nystua igjen og sitter litt foran utepeisen som jeg bruker for første gang. Utepeis er litt teit. Jeg trekker inn og kan betrakte ungelgene rusle rundt på hogstflata helt uanfektet, men de merker vel ikke meg inne.
Klokka ett legger jeg meg, det er fortsatt bare skumring ute. Midtsommer er en magisk tid.