Selv om jeg har lyst til å sove mer må jeg ut en tur og når jeg først kommer ut på trappa skjønner jeg at jeg ikke skal legge meg igjen. Isteden finner jeg fram ljåen. Vi prøver å ha minst mulig plen og mest mulig eng på Nystua, men med slike vekstforhold som i år må vi nok slå litt mer enn vanlig. Det er jo blomster ikke gress vi vil ha. På østsiden av huset er det fin blomstereng. På sørsiden kommer det seg, men på vestsida er det fortsatt alt for frodig så der må vi nok satse på å drive to slåtter i året en stund til.
Jeg jobber imidlertid med det som skal være plen nå først. Vi har en sitteplass i østveggen og en soleplass langs vestveggen og på hele nordsida har vi plen til spiseplass, ballspill o.l.
Jeg slår gras og sitter på trappa innimellom i en drøy time. Det er sol og en forsiktig sommerbris. Det lukter nyslått gras.
Så er det frokost og senere raking og bortkjøring av graset.Astrid soler seg og leser høyt for meg fra Ouspenskys Samtaler med en djævel.. Vi rigger opp vaskeplassen i uthusveggen med dusjpose, forheng og speil. Å gjøre sitt toalett ute er også veldig sommer. Jeg tar meg også en tur til Stange og handler. På samvirkelaget har de mye godt så det blir fort dyrt.
Astrid lager en lekker reke/tunfisksalat som avnytes under parasoll. Det har blåst opp og diser litt til så det blir såpass kjølig at vi kler litt på oss før vi rusler bort til mor og fra på hytta for å drikke kaffe. Det er fint å kunne gå på besøk. Gå gjennom grinda, over havnehagen og ned gjennom skogen.
Mor serverer sjokoladekake og hytta er som den skal være med sommerlukter fra min barndom. Før vi ble samleiere på Nystua (Ørnulf kan ikke takkes nok!) hadde Astrid og jeg også mange sommerferier her.
Etterpå går vi tilbake langs stranda. Mjøsa er flomstor. Mor og far følger oss og foreslår løsning på løpeoverallproblemet (følg med!). Vi gjør litt mer hagearbeid. Astrid luker i kjøkkenhagen og jeg ordner litt på veien forbi Nystua. Noen har kjørt i enga og det er ingen vits i. Jeg setter opp en stolpe og en planke for å lede trafikken inn på den smale vei.
Så er det aften og jeg sitter i andre etasje og skriver ved vinduet mens jeg nipper til en campari. Vi bruker ikke dette rommet så mye fordi det ikke er isolert, men vi oppdager at det er et kjempekoselig rom. Fra vinduet ser jeg ned på uthuset og inn i storskogen mot nord. Klokka er over ti og det er fullt dagslys ute. Det blåser litt, men himmelen ser ut til å klarne opp. Astrid har tatt opp leselampa og det lille bordet og lager kveldsmatlomper til oss. Det lukter lompe og spekepølse. Stangelompe er verdens beste.