Det regner i dag. Men nå er det på tide å komme seg på overnattingstur, så jeg pakker telt og soveprose og underlag og stekepanne og kaffekjele og kopp og smører matpakke og tar med regntøy og overtrekksstøvlene og snører alt fast til sykkelen og trosser været.
Jeg sykler over Majorstua og opp via Makrellbekken til Bogstad. derfra sykler jeg Ankerveien. Ankerveien gjennom Bærum viser seg å ha ganske skiftende kvalitet. her er alt fra asfaltvei til gjørme. Nå regner det som bare det og jeg tar lunsj under ei gran. Så klarer jeg å rote meg bort ved å ta feil sti. Jeg tror jeg skal til høyre for å komme bort til hovedveien, men ender opp på feil side av Stein gård. Det verste er at det er smalt her slik at jeg blir klissvåt av greinene langs stien. Da jeg oppdager feiltakelsen etter et par hundre meter eller så er jeg allerede kliss våt. Isteden for å sykle tilbake og tape høyde sniker jeg meg forbi skiltet med "Privat Ingen gjennomgang" og sykler fort over tunet og ut på hovedveien. Så er det å sykle ned til Bærums verk og innover i lommedalen langs gamleveien. Gamleveien er en typisk 1700-tallsvei. Rett fram uten å tenke på terrenget, dvs opp og ned opp og ned.
ved Tyttebærhaugen tar jeg inn på skogsbilveien og sykler innover langs Lomma. Flatt og fin vei her. sterke, våte skogslukter. Det regner fortsatt, men ikke så kraftig. Jeg er allikevel såpass våt at jeg bestemmer meg for å slå leir ved Plassedammen. Jeg finner en ålreit plass ved vannet. Jeg slo opp teltet (ligget nedpakket noen år, så brettene er ganske skarpe). Jeg samlet et par fanger grankvist og fyrte opp. Så stekte jeg pølser og bacon som ble spist med lompe og skylt ned med øl fra boks. Det var heldigvis oppholdsvær og tilogmed litt sol mens jeg åt. Men skyer marsjerte opp fra sørøst og snart regnet det, men da krøp jeg inn i teltet og lå og leste, mens regnet trommet og små bekker sildret inn i forteltet. Det er i det hele tatt vanskelig å holde ting tørt på en slik tur. Alt blir litt halvrått.
Utover kvelden klarnet det helt opp og jeg kunne sitte ved vannet og nyte stillhet og aftensol mens jeg nippet til min medbrakte whisky. Vannet lå som et svakt skimrende speil. svarttrosten og bokfinken sang og fra skyggen fløt tåkestrimer ut i sola og forsvant. Når sola ble borte krøp jeg i teltet. Leste en stund og krøllet meg sammen for å sove. Dessverre er ikke kroppen min like mjuk lenger, så jeg våknet en del ganger gjennom natta, bakken er rett og slett for hard og klumpete. Regnet vekket meg et par ganger også. Men det er friskt å ligge ute.