Som formiddager flyr. Plutselig er klokka tolv. Riktignok hadde jeg vært en tur i sykkelbutikken og på posten og hos frisøren (faktisk rakk jeg frisøren, mens jeg sto i kø!) . Sykkelbutikken på Olaf Ryes plass er ganske spesielt, men gutta der er ganske koselige. Mens jeg var der var de imidlertid ganske lei av en kunde som ikke klarte å få høyt nok styre. Hun mente at de kunne plukke et styre av en av de utstilte syklene og sette det på hennes, å måtte vente til det ble bestillt ville hun ikke!
Vel. Etter lunsj tok jeg min egen sykkel (og jeg har styret så lavt det går) ut og opp. Giret virker nå som en engel. Det ble en av de klassike sykkelturene. Opp Nordmarksveien til Bjørnholt, med stopp for vaffel og vørterøl, det er så hyggelig å sitte på et tun og lese og høre låvesvalene kvitre. Men jeg kalrte til slutt å bryte opp og sykle videre om Kikutstua og Fyllingen og så Sakrisveien over Glåmene. Avstikker på sideveien ble gjort i forskningens interesse.
Det var opphold og en del sol, men kjølig vind i mot ned i Sørkedalen og ned til Bogstad. Vel hjemme var jeg så sulten at jeg mesket meg med ristet grovbrød foran TVen. Turen ble logget til 66680 meter.