Møtte Torgeir på stasjonen på 10-toget til Grua, dit vi ankom litt over en time senere. I praktfullt sensomervær kunne vi legge avgårde på de 85 kilometerne tilbake til Grünerløkka. (Oppmålt underveis sjølsagt - jeg visste ikke hvor langt det ville bli da vi startet).
Først syklet vi asfaltveien opp til Myllsdammen og så på skogsbilvei inn langs sørbredden av Mylla til Trantjern. Så sørover til Kalvedalen der vi rastet på samme sted som jeg overnattet under en speidertur i 1976. Jeg nærmer meg med andre ord 25 års fartstid i Nordmarka. Fra Kalvedalen syklet vi på nordsiden av Gjerdingen og over på trillestien til Gjerdingsdammen. Videre over Snøploghøgda til Katnosa, ned til Sandungen og over til Langlia der vi hadde ny rast.
Så tok vi fatt på stigningen opp til Oppkuven. Torgeir hadde ytret sterkt ønske om å besøke toppen. Vi tok derfor av sideveien og satte igjen syklene øverst i Kuvelia og gikk blåstien opp til tårnet. Jeg tør ikke klatre opp her, men Torgeir var oppe og beundret utsikten. Jeg stod nede på bakken og så opp. Vennlig som han er beskrev han utsikten som ikke så veldig imponerende.
Hjemturen gikk så via Heggelia og Storbekkhytta. Nede i Sørkedalen hadde jeg gått helt tom for energi, så det var godt å få seg en Fanta på Bogstad.
Til middag pølser og kolaps klokka ni.