Blindern revisited. I dag var jeg på Samfunnsvitenskapelig faklultet for å overvære at Ove forsvarte sin doktorgradsavhandling. Som vanlig (vel - en gang før) slapp jeg ikke unna fnising når oponenten nevnte feil i rapporten, men det var bare en gang. Det fikk meg imidlertid til å reflektere over korrekturens karakter, og først og fremst korrekturleserens svøpe: Feilene som har blitt rettet er det ingen som ser. På en måte ligner dette på arbeidet jeg er med på med å rydde stier. Det er det heller ingen som ser. Jeg er litt i tvil om metaforen her, men jeg lar det stå- Det fyller opp dagboka, og det er bra.
En annen refleksjon er dette med at når man leser korrektur så skal man følge med på to helt ulike ting samtidig. For det første skal man lese og se sammenheng og gramatikk og skrivemåter osv. I tillegg skal man rette opp alt småpirket som ikke-gramatikalsk tegnsetting, fotnoter, overskrifter osv. Og orddelinger. I tilegg til Aftenpostens klassiske
blue-
sexpress
som gikk til Notodden dukket denne opp i Oves avhandling:
gjennombrudd-
såret
En annen som fungerte bra var:
owners-
hip
Vi fant ut at det måtte være en yrkesskade.
Dagens visdomsord kom fra andreoponenten (Lindquist?): Det vanskelige er ikke å lære noe nytt, men å glemme det gamle. Han slo et slag for forståelsen framfor utregningen og da passer det kanskje med et dikt:
Rolf Jacobsen
Tapt slag.
Nu tømmes lydløst
hus efter hus for ord.
Snart er de her - bildenes armeer
og tallenes infanteri
i sine velsittende uniformer, de grå.
Setter seg i stolene. Verdens herrer:
- De overvundne skal behandles vennlig, men bestemt.
Nøkkelstillingene sikres,
gislene slippes fri - men husk
ingen fraternisering.
Jeg har kjelleren full av ord,
ganger og loft fulle av ord
- flyktninger
nedslåtte, frysende
sitter de og venter,
håper: - kanskje en gang
når de andre kjenner seg trygge
seierssikre, mette
- kanskje en dag en natt
en morgentime
skal klokken slå
- gerilja.
Et annen ting som slo meg under disputasen er en tese som kan formuleres slik: En forutsetning for at Fafo skal fortsette sin drift i det nåværende spor er at man ikke anvender sine forskningsresultater på seg selv.
Etter disputasen syklet jeg over universitetsområdet og kikket på det nye biblioteket. Blindern hadde ellers forandret seg svært lite. Har ingen følelser for Blindern, kan ikke ha hatt så mange sterke opplevelser her. I allefall ingen knyttet til stedet.
Rakk en joggetur i Maridalen før middagen. Fin tilstelning med god mat og spirituelle taler. Spesielt Engelstad hold en flott tale, men Kristine var heller ikke borte. Ivar forteller historier som blir bedre for hver gang du hører dem. I det hele tatt er det tapt mange humorister til forskningen tydeligvis.
Kom meg hjem i rimelig tid og lytter nå til noe av Cornelis Wreesvigs (forbehold om skrivemåte her) fantastiske produksjon. Han er en stor musiker og låtskriver!