Det er bare tunet og en liten bakke som fortsatt er åpent, men kikker du mellom trestammene ser du resultatet av fortidens arbeid. Her har folk ryddet plass til slått og beite og lagt opp røyser. Ingen traktor eller plog har vært på ferde her og innmarka ligger som den lå dengang slike ting knapt var påtenkt. Et unikt kulturminne som bør vernes mot hogstmaskiner o.l. Kanskje kommer det en tid der innmarka blir restaurert som et virkelig markaminne.

Nevnt første gang ved folketellingen i 1801 og har ikke hatt fast bosetting siden 1930. Asbjørnsen nevner en Lukas Finne i "En nat i Nordmarken" og det heter Lukasvika i Hakkloa. Men i finnemanntallet er det ikke nevnt noe om Fortjernsbråten. På den andre siden heter dalen der skiløpa kommer ned rett sør for fortjern Middagsdalen, et navn som må være gitt fra Fortjernsbråten, men kanskje har navnet erstattet et annet eller dalen vært navnløs.

Et av de gamle farene nordfra inn mot Oslo passerer her. østover går jo blåstien til Helgerndammen og videre over Helgernhøgda og Marka fra A til å markerer denne ruta som ridevei, men før var vannstanden i Fortjern lavere og på gamle malerier ser det ut som om veien går langs stranda. Det er i det hele tatt vanskelig å bedømme alder på stier og far. Uansett: Gamleveien skal nordover ha gått opp fra tunet, kanskje det det i dag går opp en oppbygget terasse og opp på et lite høydedrag i dalsida og over til Hakkloa. Litt til venstre for denne oppbygningen går blåstien nordover mot Trehørningen, eller til en avstikker opp på Hakklomana.

Mot vest går stien mot Smalstrømmen og Nordmarksveien.