Vi skal gå en sti som ikke lenger er blåmerket og i ferd med å gro igjen, men den er mulig å finne og er en flott rute.

Vi tar sørover langs elva til vi kommer til kraftlinja og skiløypa. Vi krysser skiløypa og finner en svak sti opp en rygg. Selv om stien er utydelig er kvist og stammer etter ryddingshogsten ryddet vekk fra traseen så man finner stien der den går inn i skogen fra kraftgata. Stien går skrålies opp mot Vindernhøgda. Skogen er tett, men stien er synlig og ett og annet gammelt blåmerke kan man fortsatt se. Vi krysser en sti som kommer fra veienden litt lenger vest. Litt høyere opp kommer vi borti en nedlagt kraftgate der stolpene er saget ned, som vi skal følge et godt stykke innover. Når vi kommer opp mot toppen er en avstikker ut på en av kollene til venstre å anbefale. Flott utsikt. Innover åsen er det tett ungskog og stien er temmelig gjengrodd. Det er lettere å følge den nevnte kraftgata fram til ei myr og så ta til høyre til man finner igjen stien.

Stien blir tydeligere ned lia. Vi følger nok fortsatt kraftgata. Terrenget er åpent med svaberg og furuskog.. Vi ser ned mot ei myr og kollen bak er Dølerudhøgda. Det er vakkert her. Til venstre ser vi tynningshogst. Vi runder myra på høyre side og fortsetter rundt kollen til høyre.Stien er praktfull med fint skogbilde og fine utsyn vestover, så bratt ned i gammel granskog tile en bekk som krysses, skogen er litt yngre og snart kommer vi inn på skiløypa og er snart framme på Lørenseter. Over tuner på Lørenseter går blåstien mellom Ullevålseter og Blankvann.