Gikk denne stien på nytt på en langtur gjennom marka 30. juli 2021. Riktignok bare fra Elvikløkka, men stien er veldig fin. Faktisk vil jeg utrope den til en av markas fineste stier. Helt upåvirket av moderne inngrep og jevn og fin. Bortsett fra et myrhull omtrent midtveis er den også helt tørr. 

Stien burde vært vernet som kulturminne og myrene burde kavles på gammelt vis. Men det beste vi kan håpe på er at den ikke kjøres i stykker av skogsmaskiner.

Fra blåstien mellom Hakadal og Kroksund tar vi sørover der stien krysser gamleveien. Det er ikke skiltet men stikrysset er tydelig. Nordover går gamleveien ned til Bakken. Vi tar sørover over det som må ha vært innmarka på den forsvunnene plassen Elvikløkka. I myrene kan man her og der se de gamle kavlebruene, skikkelige stokker som er kløvd og lagt på tvers av veien. I dag lages det ikke kavlebruer mer, men det er kavlebruene som forklarer hvorfor de gamle stiene går tvers over myrer og ikke rundt.

Vi passerer Øyvann og krysser bekken, vi krysser også en sti som følger bekken, kanskje gått opp av fiskere og padlere. Så stiger stien litt, vi ser snart en stor haug gamle blikkbokser og så er vi framme ved Trehørningen. Her går stien rett forbi ei hytte og så kommer vi ut på den gjengroende innmarka. Det er vakkert og blomstrende, men tenaren er på vei inn og det vil gro igjen hvis det ikke slås iblant. Vi går ned mot veien mens elgbikkjene gneldrer fra burene sine. Så står vi på veien utenfor våningshuset på Trehørningen