Med utgangspunkt i kiosken ved Damtjern er det best å gå østover veien forbi bommen og ta skiløypa som tar opp til høyre litt bortenfor bommen. Slik unngår man noe av veitraskingen. Blåmerkingen starter nemlig der veien til Løvlia tar opp noen hundre meter nærmere bygda. Jeg unngår veiene så sant jeg kan og følger alså skiløypa opp gjennom skogen og over ei hogstflate fram til veien.
Veien følges oppover og gjennom en sving og så tar blåmerkingen av til venstre. Denne stien er en ærverdig sti. Fram til Skamrek kan vi følge nesten fem kilometer med gammel ferdselsvei med aner tilbake til middelalderen. Dessvere har ikke stien fått det stell den fortjener. Den har fått lov å gro igjen slik at trær nå gjør stien smal. Mange steder har traseen forskjøvet seg på grunn av gjenvoksing og blauthøl, som sikkert har hatt kavlebruer, men som man nå må gå utenom. Det er synd for her føler man virkelig historiens sus.
Stien går først opp i slak stigning gjennom ganske tett ungskog før den kommer opp på Stubdalsflaka hvor det er mer glissen furuskog. Så går dtien ned til Atjernsmyrene og et stikryss der sti tar av sørover til Løvlia. Videre kommer vi snart til det maleriske Gråberget som reiser seg som en skarp rygg i landskapet. Det er fristende med en avstikker.
Stien videre ned til Skamrek er praktfull og burde gi en ganske riktig opplevelse av en gammel ferdselsvei. Vi nærmer oss eidet mellom Skamrek og Nordre Heggelivann, men først tar en sti til venstre mot Løvlia og så ervci snart framme ved brua. Herfra går vi veien opp til den vakre Gagnumsetra og tar veien til høyre til Heggelia. Det er planer om å merke opp igjen den gamle stien vest for veien.